Det hele startet som en strålende idé: «La oss melde oss på Padel-NM i Bergen – i regi av kriminalomsorgen!»
Tjenestefri var i boks, bilen var klar, og stemningen høy. Dette skulle bli både sportslig, sosialt og seriøst (i hvert fall på papiret).
Allerede ved avreise kom første utfordring. Den ene sto klar klokka 17:00, striglet og spent, med treningsbag, bananer og GPS satt til Bergen. Den andre – mer kjent som den som “bare skal fylle litt kaffe” – dukket opp klokka 18:00.
Etter noen dype pust og et par “nei da, ingen stress altså”, kom vi oss endelig avgårde – 18:27, for å være presis.
Turen gikk over Geilo, og det var som om værgudene hadde bestemt seg for å teste viljestyrken vår. Først kom tåka. Så regnet. Så litt mer regn.
Men humøret holdt seg, for vi hadde både kaffe, humor og Spotify – selv om dekningen tidvis minnet om en gammel walkie-talkie.
Et sted mellom Geilo og Voss ble vi forbikjørt av to trailere som tydelig hadde mer driv enn vi hadde bensin. Vi tok det som et tegn på modenhet: Vi overholdt faktisk fartsgrensa – og det i tåke, regn og halvt mørke. Et øyeblikk vurderte vi å slå på nødblinken bare for å være litt mer synlige.
Underveis ble det obligatoriske stopp: pølse med alt, kaffe fra termos, og en diskusjon om hvor mange kamp vi realistisk kunne vinne. “To,” mente optimisten. “Én og en halv,” svarte realisten.
Etter noen timer på landeveien og et par feilnavigeringer (“var det denne avkjørselen til Voss, eller den neste?”), trillet vi endelig inn på Quality Hotel Edvard Grieg. Der ble vi møtt av en smørblid resepsjonist – den typen som har sett alle slags reisefølger, men likevel smiler som om vi var dagens høydepunkt. Vi følte oss som superstjerner – eller i hvert fall som to som fortjente sengetid.
Neste morgen startet med frokost verdig et kongelig besøk: egg, bacon, rundstykker og kaffe i industrimengder. Vi møtte resten av deltakerne – hyggelige kollegaer fra hele landet – og dro til padelhallen.
Der var stemningen akkurat som man skulle håpe: konkurranseinstinkt blandet med latter og småprat om alt fra soningsforhold til serve-teknikk. Bergen fengsel hadde ordnet alt, til og med kampoppsettet som gjorde at ingen måtte stå opp før hanen gol.
Vi hadde en hyggelig happening på Lagunen(fredag), med hyggelige kollegaer til en hyggelig sosialprat m/mat…….vi traff kollegaer fra Vik fengsel, vi lovet hverandre å komme på neste års Padel NM.
Kampene gikk overraskende bra. Vi vant, tapte, lo og svettet – omtrent i den rekkefølgen. Etter kamp to i sluttspillet var det “game over”, men vi tok det som ekte padelhelter: med hodet høyt, muskler som skrek, og et løfte om å “trene litt mer før neste år”.
(Sem gutta leverte varene på og utenfor banen)
Turen hjem startet like optimistisk som den første, helt til vi fikk et nærmøte med naturen.
Plutselig, i lyset fra frontlyktene, sto et dyr midt i veien – en slags ulv, trodde vi i to sekunder, før vi konkluderte med at det mest sannsynlig var en rev med litt dårlig døgnrytme. Den hoppet unna, vi bremset, og hjertet fikk seg en liten treningsøkt det også.
Etterpå stoppet vi ved Vøringsfossen for å strekke beina, trekke frisk luft og spise bakt potet – turens siste og kanskje beste måltid.
Vi oppsummerte alt vi hadde opplevd: regn, latter, padel, pølser, feil sving, og muligens ulv. Det var rett og slett en klassisk tjenestetur – med ekstra alt.
Stor takk til Bergen fengsel for et fantastisk arrangement, og Sem fengsel for at vi fikk reise med tjenestebil, velferdsperm og dekket startkontigent,og for å delta og representere.Sem fengsel.
Vi håper dette blir en årlig tradisjon – men neste gang tar vi kanskje avreise på minuttet. Og kanskje med refleksvest… til reven. 🦊🤣
Reisebrev fra Sem fengsel ved Jan-Erik Mundal